top of page

Tripsiting and psychedelic therapy

Du er altså kommet til punktet der du er genuint interessert i å gjennomføre en psykedelisk reise. Da er tiden inne til å ikke stikke fingeren i jorda og ta inn over seg hva disse opplevelsene faktisk innebærer, samt hvordan de bør innrammes. 

Forberedelser til reisen

Sett av tilstrekkelig tid til den psykedeliske sesjonen. Dette er ikke noe man kan eller bør presse inn mellom to avtaler, eller mellom to travle dager. Store deler av den aktuelle dagen/kvelden går med til selve reisen, men også i dagene etter bør du sette av tid til å kjenne etter hva erfaringen har gjort med deg. Vanligvis kan du gå på arbeid dagen etter, men det er bedre å ta dagen for deg selv i tilfelle det skulle dukke opp mer krevende materiale enn du hadde sett for deg.

Du bør alltid ha en klar ide om hvorfor du ønsker å gjennomføre en psykedelisk sesjon. Ren nysgjerrighet er naturligvis også greit, men tenk likevel gjennom om det er noe dypere enn dette du kunne tenke deg å få innsikt eller klarhet i: Er det noe i livet ditt du gjerne skulle bli kvitt, eller noe du skulle ønske du kunne bli bedre på? Skriv gjerne ned intensjonen din, og ta den med til sesjonen.

Har du ikke et grunnleggende ønske om å lære noe nytt, endre deg eller på andre måter få satt forståelsen av deg selv og virkeligheten på prøve, bør du kanskje holde deg unna psykedelika. Rigide personlighetstyper vil kunne kunne komme til å kjempe hardere enn vanlig imot prosessen, enten underveis eller i tiden etter opplevelsen. Befinner du deg i denne kategorien er et stabilt liv med god opplevd sosial støtte enda viktigere enn vanlig. 

 

Sosial støtte er også viktig. Om du har en livspartner som er veldig skeptisk eller engstelig, er det lurt å bruke tid på  å lande dette du planlegger en psykedelisk sesjon. Alt som ligger og holder oss tilbake gjør veien vanskeligere enn nødvendig – det være seg en engstelig partner, tanken på at man gjør noe som ikke er «lovlig» eller vanlig osv. Legg slike forbehold bak deg så godt som råd er før du kommer til den psykedeliske sesjonen.

Rommet der sesjonen finner sted skal være romslig, tilstrekkelig varmt og ha gode gardiner som gjør det mulig å få det dunkelt/mørkt. Toalett bør finnes i umiddelbar nærhet. Stedet må være uforstyrret. Noe av vår rolle er å legge til rette for dette når du bruker oss som psykedeliske guider. 
 

Spis gjerne en god frokost, men ikke vær stappmett idet sesjonen starter. Om du innimellom tar sovemedisiner eller beroligende, bør du ikke være påvirket av disse den aktuelle dagen. (For MDMA gjelder egne forholdsregler).

En kaffe på morgenen er helt fint, men det er best å ikke være «oppgiret» på koffein. Det samme gjelder naturligvis eventuelt andre stimulerende stoffer, som du må avstå helt og holdent fra i tiden fram mot sesjonen. De fleste antidepressiva går altså helt fint å kombinere med psilocybin, men dosen psilocybin kan måtte økes 30-50% for å få ønsket effekt.

Sørg for å ha drikke tilgjengelig underveis. Det er sjelden man får behov for å spise så lenge en psilocybintripp varer, men etterpå kan det være godt med frukt eller sjokolade – eller et måltid.

Enda viktigere er at du skal føle deg klar for den psykedeliske erfaringen. Dagsformen skal også stemme. Si fra til trippsitteren om du føler at noe ikke stemmer den aktuelle dagen. Ingen erfaren trippsitter blir skuffet eller sur av den grunn. Det skal heller ikke finnes verken økonomiske eller andre vikarierende motiver fra trippsitterens side for å få gjennomført seansen som opprinnelig planlagt. 

Det er også viktig å ha minst mulig å tenke på av typen "ting du burde ha gjort", eller noen du må ringe senere på kvelden. Det beste er å legge an samme mindset som om du skal på en måneds ferie til et sted uten telefondekning. Dvs. at "affærene" dine er tilstrekkelig i orden til at de ikke fyller tankene dine den aktuelle dagen.

Når det gjelder mentale forberedelser til selve reisen/opplevelsen så er det viktigste å være forberedt på å ta imot alt som måtte komme. Ha færrest mulig tanker om hva som kan komme til å skje, samt om det andre har fortalt om sine opplevelser. Oppsummert: Vær beredt til å gi slipp både på hverdagen, på alle ideer og forestillinger om – samt kroppslige bånd til – hvem og hva du er, hvor du hører til og hvordan du vanligvis har det og bruker å føle deg og oppføre deg.

 

Gjennomføring

Vi hjelper deg til å gjennomføre den psykedeliske reisen i henhold til «best praksis» – basert både på moderne forskning, erfaringene som ble gjort i forrige århundre samt våre egne erfaringer. Kort oppsummert innebærer dette at rommet er dunkelt/mørkt, du får bind for øynene og en spesielt tilpasset spilleliste på hodetelefoner. (Alt dette bringes til veie av oss).

Typisk innledes dagen med en 2-timers samtale før selve reisen. Reisen varer vanligvis 4-6 timer, og deretter snakker vi sammen den tiden det tar for å «lande» det du har vært gjennom. Om nødvendig snakker vi også sammen underveis. Vi forlater deg aldri før selve reisen er over, og du gir uttrykk for at du ønsker å være alene.

Hvordan virker psykedelika?

Psykedeliske stoffer som psilocybin og LSD fungerer ikke først og fremst som klassiske legemidler, som kan gis med en forventning om å oppnå statistisk stabile effekter – for eksempel redusert depresjon eller mindre smerter. (Med mulig unntak av mikrodosering). Isteden kan stoffene hjelpe deg på veien til et bedre, rikere, friere og mer gledesfylt liv gjennom å konfrontere deg med ting akkurat du trenger for å utvikle deg som menneske – til å bli litt «klokere» på deg selv og verden. Typisk for mennesket er at vi foretar unnvikende manøvre og lager oss kompensatoriske strategier for å slippe å være i altfor tett kontakt med ulike ubehag i oss selv eller i det sosiale (der de fleste problemene oppstår). Dette kan fungere en stund – kanskje i årtier – og selv om vi ikke bent frem lider under det, vil det alltid hindre oss i videre utvikling.

Vitenskapen forstår ennå ikke fullt ut hvordan disse stoffene fungerer. Det man vet (for psilocybin og LSD) er at aktiviteten i hjernens såkalte hvilenettverk reduseres, slik at det som ligger bakenfor våre hverdagslige tanker, ideer og konsepter om oss selv og verden blir tilgjengelig for bevisst erfaring. Dette innholdet kan framstå enten vokalt, billedlig, emosjonelt eller kroppslig – eller alt samtidig. På cellenivå vet vi at f.eks. psilocybin trigger fremvekst av nye forbindelser (dendritter) på nervecellene, noe som gjør at de kan kommunisere mer effektivt seg imellom.

MDMA sørger typisk for at lagrede, negativt ladede minner kan hentes fram i et indre rom av kjærlig egenomsorg, samtidig som de vanskelige minnene framtrer i et mer nøytralt lys, 

Psykedeliske stoffer hjelper oss uansett virkningsmekasnisme til å bryte med det nevnte fortrengnings- og kompensasjonsmønsteret – i tillegg til å åpne opp for et helt spekter av andre fenomener, nye tanker og perspektiver. Denne prosessen er ikke alltid behagelig, og må skje i en beskyttet setting. I tillegg til kunnskap om landskapene du kan komme i kontakt med, må trippsitteren ha et vesen og en ro som i seg selv bidrar til å forsikre deg om at alt du opplever underveis er helt normalt og ufarlig. Aldri ta psykedelika sammen med noen du ikke føler deg trygg på, eller i uoversiktlige situasjoner.

 

Endrede bevissthetstilstander

De fleste har erfaring med endrete bevissthetstilstander – først og fremst gjennom ulike grader av alkoholrus. Noen har også røykt marihuana eller forsøkt andre rusmidler. Kanskje har du også meditasjonserfaring, eller har opplevd uvanlige ting i grenselandet mellom søvn og våken tilstand. Generelt kan sies at jo mer bevisst forhold du har til disse tilstandene, og potensialet de kan ha for nye tanker og perspektiver, desto bedre forberedt er du på å gi deg nysgjerrig hen og nyttiggjøre deg potensialet i en psykedelisk reise.

Når det gjelder ruserfaringer som sådan er dette tilstander som typisk tilfører noe utenfra: ro og avslappethet på den ene siden, eller energi og våkenhet på den andre. - Eller falsk selvtillit. Psykedelika fungerer mer ved at det drar et slør til siden, slik at det som allerede finnes inni oss kan komme fram og bli gjenstand for bevisst erfaring. Derfor er det ikke nødvendigvis slik at ruserfaringer som sådan forbereder deg på den psykedeliske erfaringen, eller potensialet som ligger der. Nøkkelen er som nevnt det bevisste forholdet til opplevelsene: Hvem er jeg når jeg drikker alkohol, dagdrømmer eller mediterer? Hva trer fram, og hva kommer mer i bakgrunnen?

Noe av det spesielle med den psykedeliske erfaringen er nettopp dette at bevisstheten/oppmerksomheten om det som foregår styrkes radikalt, til forskjell fra de fleste rusmidler, der vi gjerne blir mindre og mindre bevisst det som skjer både i oss og rundt oss. Det å bli kjent med potensialet i endrede bevissthetstilstander er en erfaringssak, og selv om man kan ha utrolig oppklarende og livsendrende opplevelser allerede første gang man forsøker psykedelika, finnes det alltid mer å lære om hvordan man kan nyttiggjøre seg disse tilstandene.

Veier den psykedeliske reisen kan ta

En psykedelisk reise kan arte seg på flere ulike måter, veldig grovt sortert i avsnittende under. Det er ikke mulig å avgjøre sikkert på forhånd hvilken type reise akkurat du vil få, men gjennom en serie erfaringer vil de fleste oppleve alle de ulike aspektene ved disse landskapene. Gjennom et stort antall klientsesjoner har det også framtrådt tydelige mønstre som gjør det mulig for oss å ha en anelse om hvilken retning akkurat din reise vil bevege seg i. Det er også slik at stort sett alle blir overrasket over hvordan opplevelsen faktisk arter seg – både mht. tema og opplevelsens struktur. 

Klare innsikter og oseanisk bevissthet

Her kan du oppleve at hele deg, inkludert kropp, følelser, sinn og sjel blir fullstendig «gjennomskinnelig». Det samme kan skje med relasjonene til dine nærmeste, verden for øvrig eller virkeligheten som sådan. Oseanisk bevissthet er ofte en viktig del av en slik opplevelse – altså opplevelse av en fullstendig grenseløshet der man smelter sammen med alt og alle i hele universet. Disse opplevelsene kan komme i flere steg, for eksempel at en reise blir å handle om ditt forhold til hele biomassen på jorda, mens senere reiser viser relasjonen til de mer kosmiske aspektene ved virkeligheten.

 

I en slik opplevelse blir ofte vilkårligheten av de samfunnsmessige konstruksjonene våre veldig tydelig, noe som kan løse opp både i fastlåste tankestrukturer og sementerte forestillinger om oss selv. Ofte får man klare innsikter om tiltak man må gjøre i eget liv, i forhold til andre mennesker, jobbsituasjon, livsretning eller liknende. Det kan også føles som at soppen eller «åndevesener» viser oss noen av universets dypeste hemmeligheter, noe som på sitt beste kan være fullstendig skjellsettende. Ofte er det ikke så veldig mye å si eller snakke om etter en slik reise. Hva du eventuelt må gjøre står allerede klart for deg, eller alt har allerede «falt på plass» gjennom en indre prosess som kan være vanskelig å beskrive. Det kan likevel ta tid å integrere storheten i selve opplevelsen. Det å slå seg til ro med hva som er «objektivt reelt» i disse opplevelsene, og hva som eventuelt er symbolsk, blir ofte del av dette integrasjonsarbeidet.

«Under lupen»

Dette kan typisk være en ganske krevende opplevelse. Her blir vi gjerne konfrontert med negative sider ved oss selv – lagt under lupen så å si. På lavere doser oppleves kanskje det hele litt utenfra – men likevel sterkt. På større doser smelter vi fullstendig sammen med opplevelsen av å være «sånn», eller til og med bare slik. Vi får ting såpass rett i ansiktet at vi ikke lenger kan løpe fra det. Vi kan også smelte fullstendig sammen med våre mindre funksjonelle deler, slik som angst, spesifikk frykt, minner fra traumatiske hendelser el. På sitt beste kulminerer dette og integreres med resten av selvfølelsen, slik at vi blir kvitt noen av våre «lukkede kott», og positiv livsenergi frigjøres.

Integrasjon av tabu og utvendiggjorte krefter

Dette kan også være veldig krevende opplevelser. Kanskje møter vi ting vi har holdt på avstand eller ikke villet se, fordi de på en eller annen måte er tabu for oss. Kanskje forsøker vi å «holde oss for gode» til å ta del i visse følelser – for eksempel aggresjon eller ulike seksuelle krefter. Sannheten er imidlertid at et balansert indre forutsetter av vi har et bevisst forhold til alle typer krefter vi som mennesker kan komme i kontakt med eller drives rundt av – krefter som befinner seg i den store potensialiteten vi som levende vesener har tilgang til. På en slik reise kan man godt finne seg selv badende i «hele verdens» raseri, sorg, smerte eller elendighet – igjen nettopp for å kunne se, erkjenne og dermed slå seg til ro med at dette er reelle krefter vi alle tar del i, og som tar tak i oss under visse betingelser. Det er viktig å ha med seg at det vi opplever her ikke er utrykk for hvordan «jeg dypest sett er», men at det skal vise oss hva vi som mennesker må akseptere og forholde oss voksent til, om vi skal kunne utvikle oss videre som individer og samfunn.

Andre ytterpunkter

Vi kan også plassere opplevelsene langs andre akser: fra det intrapsykiske og ganske konkrete (som for eksempel ditt forhold til jobben, partneren eller alkohol) via det såkalt perinatale – det som er knyttet til fosterets erfaringer i mors liv – til det mer arketypiske og transpersonlige (forhold som synes å ha med hele menneskeheten eller alt liv å gjøre). Og mens mange opplevelser er veldig tematisk orientert, blir reisen av og til ekstremt kroppslig. I slike tilfeller kan det være at vi får forløst årtier med opplagrede spenninger, og at vi til og med blir kvitt helt konkrete smerter eller blokkeringer vi har slitt med. Samtidig er det ikke alltid vi klarer å se eller forstå helt hva som skjer. Vi vet bare at det er viktig, og at det ofte kjennes godt etterpå. I praksis opplever vi ofte en blanding av alt som er beskrevet over, men ikke sjelden kan altså opplevelsen kategoriseres i tråd med disse inndelingene.

Det forekommer også at det primære fokuset i opplevelsen blir relasjonen mellom den reisende og trippsitteren. Da vil klienten ofte oppleve regrediering (tilbakevending) til tidligere stadier, samt ulike overføringsfenomener i forhold til trippsitteren – med andre ord at trippsitterens person vekker ulike følelser og reaksjoner, vanligvis knyttet til den reisendes tema.

«Standardopplevelser»

Det finnes et sett av opplevelser de aller fleste som utforsker klassiske psykedelika over noe tid vil måtte gå gjennom. Eksempler på slike er det vi kaller egodød, samt prosessen med død og gjenfødelse.

Egodød oppleves typisk ved at den vi tror og mener vi er skrelles vekk lag for lag, til det ikke er noe annet enn den rene bevissthetsopplevelsen tilbake: følelsen av å være til stede, uten å være «noe» annet enn denne tilstedeværelsen. Personlig historie, familie, kropp, kjønn og alle former for identitet er fullstendig borte – det samme er omgivelsene. Dette kan oppleves svært krevende, og reiser typisk spørsmålet «er jeg da ingenting?». Typisk vekker dette vår eksistensielle frykt for utslettelse, men idet vi aksepterer denne muligheten og gir oss hen, smelter vi gjerne sammen med absolutt alt som er. Opplevelsen skifter da karakter fullstendig, og blir til noe veldig positivt og behagelig. Mange får et endret syn på livet etter en slik erfaring.

«Død og gjenfødelse» er en type opplevelse som kan gi førstehånds innsikter i biologiens og materiens evige runddans med død, forråtnelse og transformasjon til nytt liv. Noen føler i denne sammenheng at de blir gjenstand for rituelle ofringer, eller får dyp innsikt i bevissthetens – sjelens – forhold til den forgjengelige kroppen og materien som sådan.

Om disse opplevelsene representerer innsikt i reelle, kosmiske forhold eller om de er rent symbolske erfaringer er ikke vår sak å forhåndsdefinere for deg. Her må hver enkelt finne sin tolkning av egne erfaringer – noe vi gjerne bistår med i etterkant av opplevelsen.

Kronologi

Det er altså nærmest umulig å avgjøre akkurat hvilken opplevelse du vil få første gang, men som nevnt har vi ofte en anelse, basert på hva som er ditt utgangspunkt for å ønske en psykedelisk reise. Om du velger å fortsette med en serie sesjoner vil du vanligvis være innom de fleste «standardopplevelsene». Erfaringen er også at det ofte ligger uventede temaer i veien for videre utvikling. Dette betyr at selv om du har en intensjon og en forventning om hva du ønsker å få ut av den psykedeliske reisen (for eksempel redusert depresjon eller innsikter på et spesifikt område), kan det vise seg at det finnes andre tema du ikke har vært helt oppmerksom på, og som må forløses innen du kan komme deg videre.

Hvordan få mest mulig ut av den psykedeliske erfaringen

Nøklene til en givende psykedelisk erfaring er altså hengivelse eller overgivelse, samt å gi slipp. Overgivelse og aksept av det vi blir vist, og av det vi føler og kjenner i kroppen, samt å gi slipp på ting vi holder fast på. Dette er naturligvis enklere sagt enn gjort hvis det oppleves direkte smertefullt, hvis det er snakk om områder som er tabu for oss, eller at de på annet vis går på tvers av det vi trodde vi visste om oss selv eller verden. Kanskje står store og rigide tros- eller ideologisystemer for fall, eller kanskje er det ting vi som små har fått vite at vi må gjøre eller absolutt ikke gjøre, og som holder oss tilbake fra å leve i frihet og glede. Vår innerste kjerne, hvorfra våre egne unike kvaliteter kan få utfolde seg, er nemlig vanligvis «tildekket» av lag skapt og definert av oppvekstbetingelser, samfunnsmessige normer eller moral. Noe av dette bestemmer vi oss kanskje for å beholde, mens det blir åpenbart at andre deler av dette psykologiske arvegodset ikke er godt verken for oss selv eller for menneskene og samfunnet rundt oss.

Samtidig er det ikke slik at man skal kjenne på «skyld» eller at man ikke har vært «flink nok» om resultatet av reisen ikke blir slik man hadde forestilt seg. Det kan ta tid å få systemet til å slappe av og gi seg hen. Også erfarne «reisende» lærer stadig noe nytt både om seg selv, verden og om hvordan best gi seg hen til reisen, selv etter flere titalls opplevelser. Som beskrevet over finnes det også en indre sammenheng mellom hver enkelt reise, selv om de ofte framstår veldig ulike. Denne ulikheten i innhold og valør fra gang til gang utgjør i realiteten mye av det folk tror er forskjellen mellom ulike «strains» av sopp, eller mellom ulike psykedelika. 

 

Uansett resultat isolert sett blir dermed hver opplevelse nøkkelen til videre arbeid. Vi kunne sammenlikne det med å pusse opp leiligheten: Mange av dagene går med til slitsomt og lite tilfredsstillende arbeid, men disse legger det helt nødvendige grunnlaget for de dagene der alt faller på plass, og du kan nyte fruktene av arbeidet.

Kroppslig og psykologisk motstand

Pusten er en viktig nøkkel for den nødvendige «overgivelsen» til det som skjer. Ved å være oppmerksom på denne underveis i reisen – spesielt den første halvdelen, der vi gir oss mer og mer hen – kan vi ofte bli var at vi bruker pusten til å holde oss tilbake. Ved å bli bevisst dette kan vi la oss falle til et enda dypere nivå, og det eventuelle ubehaget vi er inne i oppløses og transformeres.

Vi bruker også kroppen som sådan til å holde fast ved hverdagsbevisstheten, og dermed til å hindre at vi faller dypere enn vi (tror vi) er komfortable med. Forsøk å være bevisst også på dette, og om du spenner deg i visse muskelgrupper – eller andre områder. Ved å gå bevisst inn i dette området, bruke de aktuelle musklene aktivt noen minutter og deretter la området slappe av, kan du falle dypere og få enda mer ut av reisen.

Noen få har vanskeligere enn andre for å hengi seg til den psykedeliske erfaringen (etter vår erfaring maksimalt 5% av klientene). Ofte handler dette om at det helt normale behovet for kontroll er sterkere kroppslig manifestert enn hos gjennomsnittet. Motstanden kan arte seg som kroppslig ubehag, f.eks. trykk i brystet, kvalme, angst eller smerte i ulike kroppsdeler. Dette er altså helt normalt og ufarlig, og går vanligvis over i løpet av den første timen. Idet «kroppspanseret» gir slipp på kontrollen opplever man vanligvis stor lettelse og velbehag.

Det kan også være snakk om traumatiske erfaringer som sitter fastlåst i kroppen eller følelsene. Da er møtet med disse en viktig del av veien videre: det å gå helt inn i følelsene og de kroppslige fornemmelsene, søke gjennom og forbi heller enn å flykte unna. Pust inn i angsten, heller enn å forsøke å puste den vekk. 

Dosering og graden av kontroll underveis

Starten av reisen kan av og til oppleves forvirrende, særlig når vi ikke har hatt slike opplevelser tidligere. Da er det viktig å vite at det ikke er noe du skal gjøre eller forsøke å presse fram; bli med på det som skjer med nysgjerrighet, og ikke minst – følg musikken. La den vekke følelser og fornemmelser i deg.

Mange blir likevel overrasket over hvor stor kontroll og hvilke valgmuligheter de har mens de er på en psykedelisk reise. Du kan nemlig også ofte velge å la være å gå dit «det brenner», men generelt vil all motstand gjøre opplevelsen enda mer krevende enn ved aksept og overgivelse.

På høyere doser kan vi imidlertid oppleve at vi blir trukket med på en berg- og dalbane av følelser, fornemmelser og visjoner, og at vi ikke har tilgang til å styre verken hastighet eller retning. For de fleste vil vi første gang anbefale et dosenivå der du fortsatt har en viss kontroll, der du ved hjelp av hengivelse, tillit og egen vilje kan velge å la deg falle inn i det som er krevende eller vanskelig, heller enn å bli «dratt etter nakkeskinnet». Samtidig må dosen være stor nok til at du opplever mer enn bare artige farger og figurer, som i seg selv ikke er spesielt viktige. Den bør heller ikke være så høy at du «skyter over mål», for eksempel der du trenger å få forløst ting som er lagret i kroppens nervesystem. Da kan en enorm, kosmisk opplevelse være fin der og da, mens nevrosene fortsatt er der når du vender tilbake til ditt vanlige selv. Det er det som skjer i følelser, kropp og tanker som betyr noe i de fleste terapeutiske sammenhenger – områdene der mening oppstår. - Tilstanden der hver enkelt akkord i et musikkstykke oppfattes som noe med signifikant betydning for deg og ditt liv. 

Dosen blir du endelig enig om sammen med trippsitteren på selve trippdagen.

Tiden etter reisen, flere reiser

Vår erfaring er at de fleste «førstegangsreisende» som ikke sliter med spesielle problemer får en relativt positiv opplevelse, selv om det absolutt kan forekomme krevende elementer – ofte tett forbundet med ett eller flere personlighetstrekk. PTSD/CPTSD gir ofte sterk motstand mot å bevege seg altfor langt inn i det vanskelige materialet, og psilocybin kan dermed oppleves i overkant krevende og utfordrende for noen. Da er ofte MDMA et bedre alternativ. Der dette ikke er mulig f.eks. fordi man går på visse typer medisiner, er det viktig å vite at en opplevelse på psilocybin ofte vil være ganske så krevende, ofte også i tiden etter reisen. 

 

Som hovedregel føler man seg opplagt dagen etter en sesjon, men om man har vært gjennom krevende emosjonelt materiale kan man få hodepine og kjenne seg sliten – ikke minst i øynene om man har grått mye. Dette gir seg vanligvis i løpet av en dag eller to etter reisen. Når det gjelder MDMA så kan man føle seg litt tom og flat en liten uke, til serotoninnivåene igjen er normalisert.

Om man har brukt kompensatoriske strategier for å unngå symptomer som f.eks. angst, kan det skje at disse blir mer tydelige i tiden rett etter reisen. Dette er ikke farlig, men utgjør tvert imot et mulighetsvindu for genuin bearbeiding av de aktuelle følelsene. Det generelle tipset er det samme som for materiale man treffer på i løpet av selve reisen: ikke løp unna følelsene, men ta imot dem og la de få komme til uttrykk. Bruk gjerne litt tid for deg selv hver dag en tid etter reisen til å aktivt hente fram følelsene/symptomene, la dem forsterkes i noen minutter og kjenn etter hva dette gjør med deg og hva det betyr på nåværende tidspunkt i livet ditt – før du igjen går videre med dagen din. Før gjerne en liten logg over dette arbeidet. Det er også generelt et godt tips å bruke litt tid hver dag på å skrive ned tanker og minner fra reisen – gjerne i sammenhengende form. Du vil typiske erfare at dette hjelper deg til bedre å huske innsiktene du fikk underveis. Liker du å male, tegne, lage musikk eller drive med andre typer kreativt arbeid er også dette veldig gode verktøy. Kontakt med naturen er også fint. Ta også godt vare på deg selv i tiden etter reisen. En psykedelisk reise kan være en voldsom opplevelse, og man kan ofte føle seg litt «dratt ut av sitt gamle skinn» i dagene etterpå. Sosial støtte er også viktig – og eventuelt samtaler med en terapeut.

Resultat

Det er ikke alltid så enkelt at en depresjon umiddelbart «blåses bort», at angsten forsvinner fullstendig eller at temaet vi ønsker å undersøke blir fullstendig belyst. Slike ting skjer, absolutt, men oftere er den første psykedeliske reisen et startpunkt for videre arbeid – eller begynnelsen på et brudd med det som har dominert livet til nå. Som sagt tidligere er ikke opplevelsen du får tilfeldig. Tenk derfor på resultatet av denne erfaringen som akkurat det som måtte skje for å komme videre.

Oppfølging

Mange opplever god effekt av å følge opp sesjonen med mikrodosering. Den mest typiske protokollen er å ta 0,1g tørket sopp hver tredje dag i en måneds tid, og deretter ta en ukes pause.

Snakk gjerne med oss om råd og veiledning til dette, men det viktigste er å finne et regime som passer for deg. 

Tidspunktet for en eventuell ny sesjon er heller ikke noe som er hugget i stein. Ved alvorlig depresjon kan det være nyttig å gjenta reisen allerede etter 14 dager, men oftere kjenner man at det godt kan gå lengre tid, at det er mye materiale som skal prosesseres og integreres, og at et evt. ønske om en ny runde kommer naturlig av seg selv.

Eller så er det rett og slett slik at man kjenner seg fornøyd med resultatet av første runde, og at det ikke er naturlig å gjenta reisen med det første.

 

Sjekkliste for psykedeliske reiser

  • Går du på litium? (mot bipolar lidelse)

    • Litium kan ikke kombineres med psykedelika. Bipolar lidelse øker også risikoen for negative effekter i etterkant av trippen

  • Er du gravid, eller ammer du?

    • Utsett reisen til etter fødsel og amming

  • Går du på antipsykotika eller angstdempende medisiner?

    • Snakk med trippsitteren, som undersøker om det er fare for interaksjoner

  • Har du hjerteproblemer?

    • Snakk med legen din. Tåler du sex og andre opphissende aktiviteter, vil du også tåle en psykedelisk reise

  • Har du epilepsi?

    • Psilocybin eller LSD trigger sjelden epileptiske anfall. Det er likevel grunn til å utvise forsiktighet. Noen opplever at jevnlig mikrodosering av psilocybin øker sjansen for anfall

  • Går du på antidepressiva? (SSRI/SNRI)

    • SSRI/SNRI kan redusere effekten av psykedelika, men det er likevel trygt

    • Dosen kan måtte økes 30-50% for å oppnå den psykedeliske effekten

  • Går du på medisiner som må tas til visse tider, også i løpet av trippen?

    • Avtal med trippsitteren, slik at du blir minnet på å ta medisinene underveis

  • Har du allergier mot matvarer eller andre stoffer?

    • Si fra til trippsitteren

  • Har du hatt psykotiske episoder i løpet av livet?

    • Forhøyet risiko for negative effekter. Psykedelika frarådes på generelt grunnlag. Om du likevel ønsker å forsøke, bør dosen være lav. Riktig set og setting, samt kontroll på diverse andre faktorer er ekstremt viktig

  • Har noen i din nærmeste familie hatt psykotiske episoder?

    • Statistisk forhøyet risiko. Set, setting og gode forberedelser er enda viktigere enn vanlig

  • Har du ofte panikkanfall?

    • Snakk med trippsitteren. Gode forberedelser og ro rundt sesjonen er viktig

  • Har du helseangst eller stor uro rundt kroppens egne prosesser, slik som puls, pust, følelser og fornemmelser?

    • Snakk med trippsitteren, da tilstanden kan gjøre det vanskeligere å gi seg hen til de psykedeliske effektene.

    • Gode forberedelser og ro rundt sesjonen er viktig

  • Frykter du det ukjente, av mørket eller av tanken på kosmiske eller åndelige forhold – eller synes du det er ubehagelig å være beruset eller på andre måter komme i endrede bevissthetstilstander?

    • Snakk med trippsitteren. Det er viktig å forberede seg på hvilke typer opplevelse man kan få, og hva disse typisk kan bety

  • Har du tidligere uheldige eller vanskelige erfaringer med psykedelika – opplevelser som har vært vanskelige å integrere i etterkant?

    • Snakk med trippsitteren, slik at disse kan integreres bedre før du begir deg ut på en ny reise

  • Rigid personlighetstype? 

    • Tenk over hvorfor du ønsker å forsøke psykedelika. Snakk gjerne med oss, så veileder vi så godt vi kan. ​

  • Føler du deg generelt klar for den psykedeliske erfaringen?

    • Du skal kjenne at du er klar før du legger ut på en psykedelisk reise

  • Føler du at dette faktisk er dagen for å gjennomføre den psykedeliske sesjonen?

    • Dagsform er viktig. Du skal kjenne at dette er dagen

  • Føler du deg trygg i situasjonen? (rommet, trippsitteren etc.)

    • Lokalene skal føles gode, og du skal være trygg på at trippsitteren er rett person til å guide deg gjennom den psykedeliske sesjonen

  • Uro og nervøsitet

    • Nær sagt alle er litt urologe før en psykedelisk sesjon. Dette er helt normalt, og roer seg løpet av den innledende samtalen

bottom of page