top of page

Forsiktighetsregler og kontraindikasjoner 

Selv om både psilocybin og LSD er ansett som trygge stoffer, finnes det både generelle forsiktighetregler og sterkere grunner til å ikke begi seg ut på en psykedelisk reise.

Ikke innta psykedelika hvis du:

  • Har svært alvorlig hjertesykdom (store emosjonelle belastninger kan være farlig)

  • Er gravid (kramper kan skade fosteret/sette i gang for tidlig fødsel)

  • Går på litium mot bipolar lidelse (litium kan sammen med f.eks. psilocybin fremkalle farlige krampeanfall)

  • Har en historie med psykotiske episoder de senere år

Vær forsiktig med inntak av psykedelika hvis du:

  • Har hatt psykotiske episoder langt tilbake i tid (15-20 år) 

  • Er veldig ung (under 25 år)

  • Har sterk angst for det ukjente og ikke-forklarlige

  • Opplever episoder med sterkt panikkangst knyttet til kroppens funksjoner (akutt helseangst) 

Generelle forsiktighetsregler:

  • Vit hvorfor du tar psykedelika, og ikke ta det på impuls

  • Vær mentalt forberedt på hva du kan komme til å oppleve (set)

  • Sørg for å være i trygge, sikrede omgivelser (setting)

  • Begynn med en lav dose

  • Aldri ta psykedelika alene hvis du ikke er erfaren. Sørg for å ha en person med egen erfaring tilstede under hele trippen, og legg til rette for å kunne snakke om opplevelsene dine i etterkant

  • Aldri ta imot et stoff fra noen du ikke stoler 100% på

  • Vit hvilket stoff du tar, og hvorfor du velger å ta akkurat dette stoffet

Håkon sitter ved siden av sengen der kunden ligger. Bak lukkede gardiner på et hotell sitter

Håkon og holder en fremmed mann i hånden. Tripsitterne Han tar seg betalt for å være der.

Håkon holder kunden i hånden. Snart skal han gi den fremmede en ulovlig pille. Håkon holder kunden i hånden. Tripsitterne TUVA SKEI TØNSET  Journalist ANDERS FEHN  Fotograf PUBLISERT 21. NOV. KL. 08:44 Mannen i sengen svelger og venter. Etter en stund forsvinner han inn i en annen verden. De neste timene skal Håkon være hans eneste anker til virkeligheten.Begge tar sjanser. Sjanser de av like grunner mener det er verdt å ta.Håkon er i slutten av 30-årene. Han heter egentlig ikke det, men vil  ikke bli kjent igjen.Han har en ganske uvanlig fulltidsjobb. En jobb som krever at han er forberedt på det meste.Noen kunder skriker av full hals. Andre vil rulle rundt på gulvet. Noen ligger urørlige i flere timer.Uansett hva de opplever, må Håkon holde masken. Han er litt som en barnevakt. Passer på at alt går bra. Barna er derimot erstattet med voksne. Voksne som gjerne har sitt aller første møte med ulovlige rusmidler.Slik er det i dag også. Mannen i sengen har tatt sitt livs første dose med MDMA.Nå ligger kundens «tripp» i Håkons hender. Et feiltrinn kan få store konsekvenser. Håkon går ute i regnet med gul jakke på. Håkon har lært mye av det han kan om tripsitting gjennom å lese seg opp. Den vanlige fyren. Noen timer tidligere: Håkon ankommer en kafé på Oslo vest. Han er en typisk  familiemann fra Østlandet med kone og barn. Men jobben som sørger for penger på kontoen er langt fra tradisjonell. Uten helsefaglig bakgrunn mener Håkon han kan hjelpe mennesker som sliter med psykiske lidelser.Han kaller seg for en «tripsitter» som utfører psykedelisk terapi med MDMA, LSD og fleinsopp. Målet er å helbrede.Metoden han bruker er ulovlig i Norge. Likevel hevder mange at den fungerer. Håkon sitter på kafe med journalisten. Håkon utforsket mye selv med psykedeliske stoffer før han ble tripsitter. – Over 80 prosent av mine klienter oppgir at de merker en god eller svært god bedring. Det er ikke noe «hard science», men mange får gode resultater, hevder han. Siden han startet for halvannet år siden, har han vært tripsitter for nesten 90 personer fra hele landet. Alt fra mennesker i 20-årene til 70-årene.Rike toppledere, bestemødre, arbeidsuføre og tidligere innsatte. Variasjonen er stor. Likevel har de alle noe til felles. Håkon sett gjennom vinduet på kafeen. I starten hadde Håkon kun seanser med venner og bekjente. Så begynte han å ta imot fremmede kunder.– Depresjon og angst går veldig ofte igjen. Mange har også posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Selv om Håkons metode er ulovlig, er han ikke nervøs for at politiet skal involvere seg.Han tror ikke dette står høyt på deres prioriteringsliste. Og at de lar folk holde på, så lenge ingen dør.Bare noen kvartaler unna kafeen ligger dagens kunde og venter på et hotellrom. Han har selv med seg en brukerdose med MDMA. Et ulovlig rusmiddel som ofte kommer i tablettform eller krystaller.Stoffet øker nivået av serotonin og oksytocin i hjernen. Også kalt lykke- og kjærlighetshormonene.Hver seanse varer like lenge som en vanlig arbeidsdag og koster 8000 kroner, forteller Håkon. Han har vanligvis to kunder i uken. Håkon sitter på kafe med en kaffekopp på bordet. Håkons venner og familie kjenner til yrket hans. Den økende interessenPsykedeliske stoffer er tradisjonelt forbundet med ravekulturen. Mange bruker disse som partydop.NRK har over flere måneder jobbet med å komme på innsiden av miljøer som bruker stoffene til andre formål enn fest og moro.Noen gjør det fordi de sliter med psykiske lidelser. Andre gjør det med personlig utvikling eller dypere innsikt som formål.Vi har kommet i kontakt med 12 personer som er en del av disse miljøene på ulike måter.De forteller at det flere steder i landet arrangeres store seremonier og mindre seanser med psykedeliske stoffer. Ofte med en tripsitter, sjaman eller fasilitator til stede. To MDMA-tabletter i lilla og gul. Bildet illustrerer hvordan MDMA kan se ut. Det kommer ofte i tablettform, men også som krystaller. FOTO: REMI SAGEN / NRK. Stoffene som nevnes mest er MDMA, LSD, DMT og psilocybin fra fleinsopp. Alle er ulovlige å både bruke og selge. Vil du vite mer om disse stoffene? Hvis ikke, bare les videre

MDMA påvirker signalstoffene i hjernen din. Det frigjør masse serotonin, som er stoffet som regulerer søvn, humør, appetitt og følelser. Med mye serotonin innabords kan det oppleves som følelsen av forelskelse. MDMA er et intenst rusmiddel som kan føre til overoppheting. Blir du kokende varm, kan det i verste fall lede til organsvikt og død. Etter den såkalte oppturen og turen, kommer nedturen. Da er hjernen og kroppen utslitt, og du kan kjenne deg tom og deprimert.

En annen fare er at det er mye falsk MDMA i omløp. LSD, også kjent som syre, er et rusmiddel med en kraftig virkning, som kan vare i hele seks til tolv timer. Den påvirker hvordan du oppfatter omgivelsene – såkalt endring i bevissthetstilstand og sanseoppfatning. Mulige bivirkninger er følelser av frykt, panikk, angst, desorientering og forvirring. Noen ender opp med varige visuelle hallusinasjoner eller synsforstyrrelser. Fleinsopp (psilocybin) Rusen varer typisk i 4-6 timer og har likhetstrekk med LSD og DMT. Fleinsopp kan gi en følelse av velvære, forsterkede sanseinntrykk, synsbedrag og synestesi, men også forbigående angst eller forvirring. Fleinsopp kan gjøre brukeren forvirret eller redd og øke risikoen for ulykker i situasjoner hvor irrasjonell atferd kan være farlig.DMT er et kortvirkende klassisk psykedelisk stoff som finnes naturlig i menneskekroppen og i mange planter. Det kan gi ekstremt intense rusopplevelser. Ved høye doser er det ikke uvanlig å oppleve at man reiser ut av kroppen, havner i et annet univers eller møter fremmede vesener under påvirkning. Det bør derfor kun brukes i trygge og rolige omgivelser, helst sittende eller liggende og gjerne med lukkede øyne. Kilde: Hva gjør egentlig de forskjellige rusmidlene? og Rusopplysningen. Likevel er ikke disse miljøene noe Kripos bruker mye tid på, forteller de.De fokuserer mer på internasjonale kriminelle nettverk. Nettverk som fører store mengder narkotika til Norge. Flere av de 12 vi har snakket med mener psykedelisk terapi har blitt mer utbredt de siste årene. Men det er vanskelig å tallfeste dette. Det vi vet er at det var et rekordhøyt antall beslag av LSD og MDMA i Norge i fjor. Det viser tall fra Kripos' narkotika- og dopingstatistikk.De gode resultateneI Østfold finnes det en mann om får skrive ut MDMA på resept.Han heter Tor-Morten Kvam og er psykiater og overlege ved ordre Østfold DPS. Man kan si at Kvam er en slags tripsitter. I et lovlig forskningsprosjekt, vel å merke.Han er nemlig terapeut i en ganske unik studie. Den ser på MDMA som medisin mot posttraumatisk stresslidelse. I kombinasjon med samtaleterapi. Kvam sitter i en stol ved en seng. I den ligger journalisten. Bildet illustrerer hvordan en behandling på Østfold Sykehus ser ut. Her med journalisten. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Kvam forteller at psykedeliske stoffer tar ned det psykologiske forsvaret. Det kan føre til at du blir nødt til å møte dine problemer og utfordringer. Og dermed bearbeide det vonde. – Frivillige har gjennomgått en nøye screening for å få delta i vår studie, sier Kvam. Den er den første i Europa og gjennomføres på Sykehuset Østfold.Foreløpige studier på det samme fra andre steder i verden viser gode resultater. Faktisk så gode at det ligger an til at MDMA kan bli godkjent som medisin mot PTSD. For at det skal skje, må flere studier konkludere med de samme gode resultatene.– I Norge kan en godkjenning tidligst skje i 2024 eller 2025, sier Kvam. Tor-Morten Kvam står inne på behandlingsrommet. Kvam mener det er stor forskjell på å ta MDMA terapeutisk sammenheng og i festsammenheng. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Det håpefulle møtetDet er flere likheter mellom Kvam og Håkons metode. Likevel er de hverandres ytterpunkter. Håkon praktiserer utenfor lovlige rammer. For han er dagens kontor på et hotell i Oslo. De knappe 20 kvadratmeterne er hans terapirom. Håkon ønsker ikke at NRK skal være med inn i rommet under seansen. Han mener det kan forstyrre og påvirke kundens tripp. Vi spør om Håkon kan sende oss bilder og lydopptak etter seansen er ferdig. Slik at vi bedre kan forstå hva som skjer bak lukkede dører.Med kundens godkjennelse, svarer han ja til det. Av hensyn til anonymisering er hendelser kun beskrevet i tekstform. Håkon holder kunden i hånden. Håkons jobb er å være en støttespiller under kundens tripp. Håkon møter som regel kundene sine på hotellrom eller hjemme hos dem. Flesteparten av de som oppsøker han sliter med angst og depresjoner. Tanken er at en brukerdose med MDMA skal gjøre dem bedre rustet til å bearbeide. Kundene kjøper stoffet selv, men det er Håkons ansvar å sjekke at det er rent. At det ikke er blandet med noe annet. Og at kundene får i seg rett mengde. Dette gjør han basert på erfaring. I forkant av dagens møte har Håkon og mannen i sengen hatt to telefonsamtaler. Med mål om å få innsikt i hva kunden sliter med. Før var Håkon mer utrygg i møte med kunder. Ansvaret kunne gjøre han nervøs. – Folk har så ekstremt ulike reaksjoner. Jeg hadde noen skremmende opplevelser i begynnelsen. Håkon har blant annet opplevd at kunder tror de får et hjerteinfarkt. Frykten har også utløst reelle brystsmerter. I dagens terapirom bruker Håkon den første halvtimen på å snakke med kunden om vær og vind. Det skal roe stemningen. Snart skal mannen svelge MDMA. Da er det ingen vei tilbake. Håkon sitter ved siden av sengen der kunden ligger. Håkon sitter med kundene like lenge som en vanlig arbeidsdag. Den motsatte metoden. Metoden både Håkon og forskerne bruker er ganske spesifikk. Personen ligger i en seng. Øyemaske foran øynene. Hodetelefoner med instrumental musikk på ørene. I skjermede omgivelser uten distraksjoner. Heidi foretrekker å ta inn omgivelsene. Hun er tripsitter for venner og venners venner. Heidi er i starten av 30-årene og bor i Oslo. Heller ikke hun vil stå frem med eget navn fordi praksisen er ulovlig. Heidi i profil i motlys ute i parken. Heidi har selv utforsket mye med psykedeliske stoffer. LSD er noe av det hun bruker mest. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Fascinasjonen for psykedeliske stoffer oppsto da hun selv var dypt deprimert for noen år siden. På et punkt var hun så likegyldig til å leve at hun eksperimenterte med store doser LSD og fleinsopp helt alene. Mangedoblet av det som er vanlige brukerdoser.  Midt i elendigheten begynte hun å merke en endring. Det var som om stoffene tvang henne til å ta grep. Og det gjorde hun.– Psykedeliske stoffer er en slags snarvei. De gjør det enklere å gå dypere i meg selv og utforske det som er vondt og vanskelig. Jeg tror det ville krevd mer av meg å oppnå det samme uten stoffene. Nå hender det at Heidi hjelper andre med å bruke ulovlige rusmidler. Hun tar ikke betalt for tripsittingen. Bare for de psykedeliske stoffene som hun selv skaffer og doserer.Iblant foregår seansen hjemme i stua til Heidi og samboeren. Men andre ganger tar de trippen utendørs. Gjerne i parker, skogen, byen eller på fjellet. Hun beskriver følelsen av å være i ett med naturen når de beveger seg fra sted til sted. Tripsitterne. Utendørs blir Heidi i ett med omgivelsene. Tripsitterne. Hennes utfordringer reflekteres i rusen som speilbilder i vann. Heidi tar gjerne med seg andre ut i naturen hvis hun er tripsitter. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Heidi mener likevel at det alltid er en viss risiko til stede. Både for seg selv og andre.– Jeg forstår at det å innta psykedeliske stoffer overhodet ikke er risikofritt. Det er ofte både utfordrende og vondt, men hvis man er godt forberedt og tar det i rett setting trenger ikke det å være negativt. Hun har ikke et ønske om å slutte med psykedeliske stoffer og tripsitting. Oppsiden er i Heidis øyne større enn risikoen.Heidi sitter på bakken i en park. Heidi liker å sanse omgivelsene også gjennom å ta på det som er rundt seg under en tripp. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Det uvanlige tillitsforholdet På hotellrommet på Oslo vest er samtaler om vær og vind historie. Både Håkon og kunden vet hva de egentlig er der for. Selv om de var fremmede for hverandre inntil i dag, er tillit selve fundamentet for alt som skal skje. Kunden må stole på at tripsitteren vet hva han driver med. Og at han ikke blir etterlatt i en hjelpeløs situasjon. Håkon må ha tillit til at kunden ikke holder tilbake informasjon om egen helse. At han ikke har en underliggende hjertefeil. Og at han ikke har hatt psykotiske opplevelser.– Det å hjelpe andre føles meningsfullt. Det er folk som har det vanskelig, og som ikke vet hva de skal gjøre. De føler de får hjelp av dette. Det endrer liv og det føles godt.  – Noen vil tenke at dette er utnyttelse av sårbare mennesker for profitt. Hva tenker du? – Jeg tenker det er det samme som en psykolog som tar dobbelt så mye som jeg tar for en time. Jeg sier til mine klienter at jeg blir glad hvis de ikke kommer tilbake til meg igjen. Når han jobber fulltid, har Håkon to kunder i uken. Det blir ifølge han 16.000 kroner. Han har etablert et eget enkeltpersonforetak som på papiret driver med psykoterapi. Håkon hevder likevel at penger ikke er motivasjonen. Ifølge han selv, tjente han mer i den forrige jobben sin. Den som var lovlig.– Det er helt ok. Jeg vil heller tjene litt mindre og gjøre noe jeg synes er fantastisk gøy. Selv om Håkon beskriver jobben som gøy, er den også alvorspreget. I dag er intet unntak. Mannen i sengen inntar deler av dosen med MDMA. En stund senere gir Håkon han resten. Så begynner kunden å puste dypt. Håkon holder kunden i hånden. Fremmede eller ei, Håkon rekker kunden en hånd underveis. De negative konsekvensene. Foreløpige studier tyder ikke på at MDMA-assistert psykoterapi har alvorlige bivirkninger. Det som skjer utenfor forskningen vet man derimot lite om, ifølge Tor-Morten Kvam. Han vil ikke anbefale bruk av MDMA som medisin før det eventuelt blir godkjent. Eller å kjøpe rusmidler på det illegale markedet. – Likevel skal man anerkjenne at undergrunnsterapeuter kanskje hjelper en del folk. Kvam mener samtidig det er en risiko å benytte seg av disse. Nærbilde av Tor-Morten Kvam. Tor-Morten Kvam mener det er stor forskjell på å ta MDMA medisinsk sammenheng og i festsammenheng. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Tripsitterens kompetanse kan variere, og det er ikke gitt at de har nok kunnskap, problematiserer Kvam. Verken til å gjennomføre en nødvendig screening, eller til å vite hva de skal screene vekk. Forskere siler blant annet ut folk med hjerte- og karsykdommer og alvorlige psykiske lidelser. I tillegg vil de ikke behandle veldig sårbare personer, med eksempelvis akutt selvmordsfare eller personlighetsforstyrrelse. Tor-Morten Kvam sitter på kontoret sitt. Kvam mener det er risikofylt å benytte seg av undergrunnsterapeuter. FOTO: ANDERS FEHN / NRK. Den uforutsigbare effekten. Trippen til mannen i sengen varer i flere timer. Underveis holder Håkon han i hånden. Det er for det meste kunden som snakker. Håkon observerer og kommer med støttende ord ved behov. Mot slutten avtar effekten, og mannen i sengen kommer mer til seg selv. På dette tidspunktet i trippen begynner de å snakke litt om opplevelsen, forteller Håkon.– Når kunden føler seg trygg og har landet igjen, takker jeg for meg. Håkon drar fra hotellrommet etter å ha tilbrakt dagen der. Ingenting har vippet han av pinnen. Seansen har foregått uten store overraskelser. Likevel synes Håkon det er viktig å følge opp kundene noen uker senere. Høre hva de tenker. Om de har merket noen forskjell. Og om de har bearbeidet alle inntrykk. Håpet er at de ikke skal ha behov for et nytt møte og en ny seanse. Slik går det også ofte. Men ikke alltid. tor. 21. okt., 14:08 «Håkon»: Hei, Tuva. Klienten har gjennomgått én runde med MDMA og skal ha en til om en måneds tid. «Håkon»: Han har begynt å merke flere positive endringer men han er et stykke fra «diagnoseløs» fremdeles. Så solskinnshistorien er ikke helt ferdig enda. Kjære leser! Fikk denne saken deg til å stoppe opp og tenke på noe, eller kjenner du deg igjen i tematikken? Skriv gjerne til meg hvis du har noe å fortelle, eller hvis du har tips til andre relaterte saker jeg bør se på. Her er noen av sakene jeg har jobbet med tidligere: På innsiden av festen til 18-åringene, Mobildatingens mørke bakside og Nav brukte 19 år på arbeidsavklaring.

bottom of page