top of page

Misbruk og avhengighet av psykedelika?

Prescription Drugs

Det korte svaret på om misbruk eller avhengighet av psykedelika er mulig er «nei». Vi skal forsøke å forklare hvorfor. Først og fremst er ikke det vanlige at man «bruker» psykedelika på den måten man typisk bruker rusmidler. Det er riktignok mulig å ta (gjerne lavere) doser av psykedelika som ren underholdning og avkobling. Man kan også oppleve en type sosial sammensmeltning av helt annen art enn det man typisk gjør på alkohol. Slike erfaringer kan også gi store, positive utslag. Men de livsomveltende erfaringene man gjerne hører om krever vanligvis en helt annen setting. 
 

Misbruk

Når det gjelder misbruk så defineres dette som «fortsatt bruk etter at skade er oppstått». For stoffer som alkohol, tobakk og mange av substansene som er definert som «narkotiske» nås dette punktet ganske raskt ved jevnlig bruk, Skade på lever, lunger og øvrige organer, angst, depresjon og paranoia, samt kognitive problemer. Og selv om ikke alle disse skadene er irreversible, er det altså per definisjon snakk om misbruk hvis du røyker så mye at du blir tungpustet. 

Psykedeliske stoffer derimot leder som hovedregel verken til fysiske, psykiske eller sosiale problemer. Ofte er det heller tvert imot: Man blir faktisk mer opptatt av å ta vare på både kropp, psyke og relasjoner man befinner seg i. 

Avhengighet

Fysisk avhengighet av klassiske psykedelika som LSD og psilocybin er ikke egentlig mulig. Stoffene er rett og slett ikke avhengighetsskapende slik alkohol, koffein, kokain og andre stoffer er det. I tillegg er ikke slike opplevelser noe man vil ønske å ha altfor ofte, da de ikke bare er morsomme: Gode psykedelisk reise er gjerne også krevende. 

Det er likevel ikke umulig at man kan utvikle en viss psykologisk hang til psykedelika, spesielt i sosiale settinger som nevnt over, men da melder samtidig en annen effekt seg: Kroppen vil raskt utvikle en toleranse for stoffet, og etter noen dager får man ikke lenger effekt uansett dose. 

Konklusjonen er at faren for misbruk og avhengighet er noe man i det store og hele kan se bort i fra når det gjelder psykedelika. 

En av de første større studiene på psykedelika i moderne tid ble gjennomført ved Johns Hopkins University på en gruppe pasienter med livstruende kreft. Det ble utført to lignende studier i 2011 og 2014 med 12 deltakere, så målet her var å se om resultatene holdt seg i en større populasjon (56 deltakere). Alle studiene var dobbeltblindet og placebo-kontrollert. Alle deltakerne hadde potensielt livstruende kreftdiagnoser og markante angst- og/eller depresjonsssymptomer. Den ene gruppen fikk en høy dose psilocybin, tilsvarende 3,5 g sopp (P. Cubensis), og placebo-gruppen fikk en lav dose, tilsvarende 0,25 g sopp. Før de tok medisinen hadde de i snitt tre forberedelsesmøter. Det var to terapeuter til stede gjennom hele prosessen og rommet der behandlingen fant sted var et «hjemmekoselig» rom med planter, bilder og en sofa der deltakerne skulle ligge. I etterkant av medisindagen hadde deltakerne i snitt seks integrasjonsmøter, igjen med begge terapeutene til stede.

Resultatene ble målt ved å spørre både deltakerne selv og andre observatører som familie, kolleger og venner. 62% rapporterte at høydoseopplevelsen var blant de fem mest meningsfylte opplevelsene de har hatt i sitt liv, der opplevelser som fødsel av barn, død i nær familie, bryllup og lignende stod på lista. 86 % rapporterte om moderat til høy økning av livskvalitet, et tall som kun sank med 3,5 % i løpet av seks måneder. Ved måling av reduksjon av symptomer for angst og depresjon var resultatene på 52-60 % for høydose-gruppen sammenlignet med 12-16 % for placebo-gruppen.

bottom of page