top of page

Hva er egentlig psykedelika?

Hva er egentlig psykedelika som lsd eller magic mushrooms med psilocybin?

Kort om psykedelika: 

  • Det å ta psykedelika omtales ofte som å «trippe» eller «reise». Dette fordi det å være påvirket av disse stoffene kan oppleves som å være på en nærmest magisk reise. Reisen kan foregå i hvilket som helst domene: i underbevisstheten/din egen psyke, i universet, gjennom kjente og ukjente kulturer, biologiske eller materielle domener,  i åndeverdener, eller i det domenet som ligger bakenfor alt det vi tror vi vet om virkeligheten

  • Til forskjell fra rusmidler som for eksempel alkohol, kokain og amfetamin verken sløves eller aktiveres du i egentlig forstand: ditt observerende «jeg» er fortsatt helt og fullt tilstede, og kan ta med seg innsiktene tilbake til denne delen av virkeligheten

  • Stoffene er noe feilaktig blitt kalt hallusinogener, da den «reisende» gjerne opplever fenomener man vanligvis antar ikke eksisterer. All erfaring tyder isteden på at opplevelsene er meningsfulle representasjoner av reelle psykologiske, materielle eller åndelige fenomener, domener, objekter og tilstander

  • Psykedelika gir økt kommunikasjon mellom ulike området av hjernen noe som kan føre til at man ser ting på en annen måte, eller oppnår ny og intuitiv forståelse av seg selv, virkeligheten, symbolikk, musikk eller andre fenomener

  • Psykedelika reduserer aktiviteten i det såkalte «hvilenettverket» eller «default network» i hjernen området ansvarlig for å opprettholde alle våre forestillinger om verden, om oss selv og hvem vi bør være. En slik erfaring av å eksistere bakenfor alt "gnålet" som ofte ruller og går i hodene kan være positivt livsendrende, og hjelpe oss til å bli fri fra inngrodde og dysfunksjonelle ideer og perspektiver, samt til økt kreativitet 

  • De mest brukte psykedeliske stoffene er psilocybin, som finnes i for eksempel fleinsopp og Psilocybe Cubensis, samt LSD (lysergsyredietylamid), som er et kunstig fremstilt stoff, men som også kan fremstilles av lysergsyre fra soppen meldrøye/ergot. DMT, 5-MeO-DMT og Meskalin er andre stoffer som brukes i en del sammenhenger

Spørsmålet om psykedelika er farlig eller ikke gir ikke mening. Psykedeliske stoffer er kraftfulle verktøy som kan brukes konstruktivt og destruktivt. Du vil få ulike meninger om hvorvidt en kniv er farlig fra en kirurg som baserer vurderingen på bruk under operasjoner og en politibetjent som etterforsker drap begått med kniv. Nytte eller risiko handler ikke om egenskaper ved kniven per se

 

Humphrey Osmond

Virkningsmekanisme

Psykedelika omfatter en rekke ulike stoffer som endrer måten vi tenker og oppfatter virkeligheten på. Både virkningen og varigheten varierer, men felles for alle de såkalte «klassiske psykedelika» er at de aktiverer hjernens serotoninreseptorer, og hemmer gjenopptak av serotonin i synapsene. Det er fortsatt uklart akkurat hvordan stoffene fører til de subjektive opplevelsene man opplever, men som nevnt over antas det at det henger sammen med at aktiviteten i det såkalte hvilenettverket i hjernen reduseres, samtidig som man får økt aktivitet i nervebanene som knytter andre deler av hjernen sammen. Dermed kan den reisende se verden uten det begrensende filteret vi vanligvis ser den gjennom. 
 

Hvor finnes psykedelika?

Stoffer med psykedelisk virkning er blitt funnet i dyr, planter og sopper over store deler av verden. Eksempler er peyotekaktusen (inneholder meskalin), og den 5-MeO-DMT-produserende coloradopadden i Mexico, den DMT-holdige planten psychotria viridis i Sør-Amerika. Også vi mennesker produserer små mengder DMT i kroppen. 

I naturen her i Norge finner vi fleinsopp, som inneholder det psykedeliske stoffet psilocybin. Den vanligste trippsoppen er likevel psilocybe cubensis eller cubafleinsopp. Denne kommer i mange undervarianter med litt ulike egenskaper, og lar seg dyrke innendørs. I tillegg til alle de naturlig forekommende psykedeliske stoffene, finnes en lang rekke syntetiserte psykedeliske stoffer. 


Tradisjonell bruk

Psykedeliske planter og vekster har vært brukt, og brukes fremdeles, av ulike urbefolkningsgrupper i seremonielle og religiøse sammenhenger. Det psykedeliske plantebrygget ayahuasca har vært brukt av urbefolkning i Sør-Amerika i flere hundre år, om ikke lenger, mens arkeologiske funn fra Texas tyder på at peyote ble brukt i dette området så tidlig som 3700 år før vår tidsregning. Psilocybin ble først identifisert i sopper brukt i religiøse sammenhenger av urbefolkningen i Mexico, og ble bragt til Europa av forskerne Valentina Pavlovna Wasson og R. Gordon Wasson. ​Det er også mye som tyder på at slike stoffer var i vanlige i rituell bruk i det gamle Hellas.

Det moderne Europa derimot – eller mer korrekt den såkalt vestlige verden – er en av få kulturer gjennom den menneskelige historie som mangler en allment akseptert måte å bruke psykedelika. Dette må antas delvis å henge sammen med at det man opplever på «reise» bryter totalt med ideene vi liker å holde oss til når det gjelder hva som er sant og ekte, og hvordan virkeligheten egentlig henger sammen. Veldig få med litt psykedelisk erfaring forblir veldig opptatt av å holde fast på et utelukkende materielt verdensbilde. 

 

De ulike stoffene

LSD

Ett av de mest kjente psykedeliske stoffene er LSD, som ble syntetisert av Albert Hofmann i 1938. Syntetiseringen var basert på alkaloider funnet i rugsoppen ergot (meldrøye). LSD, også kjent som syre, har en svært kraftig virkning som kan vare i ti til fjorten timer.  Den lange virkningen gjør at man gjerne føler man har vært med på en uendelig reise i tid og rom. For eksempel kan ett enkelt anslag på pianostrengen i «reisemusikken» føles som en evighet, og fortelle historier som knapt kan gjengis med ord. LSD er ikke giftig for kroppen, og det er ikke mulig å bli avhengighet av stoffet. Etterligningsstoffer finnes, men er relativt sjeldne. LSD kan enkelt testes med kit. E

Psilocybin

Psilocybin finnes i en rekke sopparter, inkludert spiss fleinsopp og Psilocybe Cubensis. Rusen varer typisk i 4-6 timer og likner mye på LSD. Som LSD kan psilocybin gi en sterk følelse av velvære, sammen med forsterkede sanseinntrykk og synestesi, altså sammenblanding av sanser. - For eksempel at du ser farger og mønstre når du lytter til musikk. Heller ikke psilocybin er giftig, og det er ikke mulig å bli avhengig av stoffet. Til forskjell fra LSD oppleves stoffet av mange å være mer «organisk» eller levende. For eksempel er det flere som mener at de møter «soppens ånd», og mange har veldig sterke opplevelser av å få råd eller veiledning av soppen; at den viser oss dype hemmeligheter både om oss selv og verden som sådan. 

Generelt om virkningene

Felles for ulike psykedelika er altså at de endrer måten vi opplever virkeligheten på. Farger kan forsterkes og flyte inn i hverandre, man kan se mønstre man ikke oppfatter til vanlig, og man kan høre detaljer i musikk som man ellers ikke hører. Med lukkede øyne kan man se komplekse geometriske figurer eller livaktige drømmescenarier. 

Måten man tenker på endres også, og man kan oppleve å bli mer assosiativ – eller at man tenker mer i symboler og bilder. Mange trekkes mot filosofiske og eksistensielle spørsmål, eller refleksjoner rundt ens egen plass i livet, samt relasjonen til andre mennesker og omverdenen for øvrig. Ved høyere doser kan man også oppleve det som i litteraturen omtales som ego-oppløsning eller egodød, der man mister opplevelsen av å være et individuelt selv, og går i ett med omgivelsene, kosmos eller intetheten/evigheten. Dette kan oppleves som så stort og mystisk at det vanligvis endrer livet til vedkommende. 

Fra et vitenskapelig perspektiv så er det som skjer at det såkalte "hvilenettverket" (Default Mode Network) i hjernen midlertidig stenger ned. Dermed kan grubling, sementerte forestillinger om oss selv, konsepter om virkeligheten og generelt den samlende organiseringen av både inntrykk og minner flyte fritt og "komme i indre dialog" og rekalibreres. Denne reorganiseringen foregår på sitt beste i hele nervesystemet, og ikke bare i hjernen. Det vil si at også minner og følelser lagret i kroppen kan få utløp og forløsning, slik at man føler seg ganske så annerledes etter en behandling: som om nye helt fysisk har gitt slipp eller kommet i bevegelse. 

MDMA

MDMA er ikke et klassisk psykedelika, siden det ikke virker på samme reseptorer som psilocybin og LSD. Det kan likevel ha effekter som ligner, bare i mildere form. MDMA frigjør store mengder serotonin, som er stoffet som regulerer søvn, humør, appetitt og følelser. Mye serotonin i systemet kan oppleves som noe i nærheten av forelskelse. I kontrollerte omgivelser anses stoffet som trygt, og det foregår kliniske studier på MDMA også i Norge. Noe av fordelene med dette stoffet er at det "mildner tilgangen" til traumatiske erfaringer, vonde følelser og sider ved seg selv man holder på avstand. Særlig personer med PTSD/CPTSD eller sterk angst kan ha stort utbytte av å nærme seg sitt indre landskap ved hjelp av MDMA, før man eventuelt går videre med psilocybin.  

Ketamin
Ketamin er et sterkt dissossiativt legemiddel som tradisjonelt er brukt til narkose og smertelindring. I senere år er det også blitt til behandling av depresjon. Ved lave doser kan virkningen ha likhetstrekk med alkoholrus, mens høyere doser kan fremkalle psykedeliske effekter. I Norge foregår det Ketaminbehandling blant annet i Oslo, og behandlingen viser lovende resultater, selv om resultatene typisk er svakere og har kortere varighet enn f.eks. psilocybin. Mange av våre klienter har hatt behandling med Ketamin som sitt første steg i en psykedelisk utviklingsprosess. 

Valg av stoff 

Erfaringen er at psilocybin fra soppen Psilocybe Cubensis er et godt verktøy for en stor andel av våre klienter, både fordi det er trygt, enkelt å dosere og fordi de terapeutiske effektene er meget kraftfulle. Ved PTSD/CPTSD eller sterk angst/frykt for egne plager kan det være en fordel å gjennomføre en eller flere sesjoner med med MDMA, for å "smelte" seg gjennom noen av de vanskeligste lagene, før man eventuelt går videre med psilocybin. En kombinasjon av MDMA og psilocybin kan også være aktuelt, enten som første steg eller som en mellomstasjon på veien mot eventuell behandling med psilocybin. 

Dosering av psilocybin og MDMA

Terapeutiske doser med psilocybin vil typisk ligge på alt fra 1,5 gram tørket sopp og oppover til 6-7 gram, avhengig av klientens utgangspunkt og mål. For de fleste tenker vi det er riktig å starte på den forsiktige siden, selv om man bør over en viss terskel for å kunne gi seg hen til opplevelsen, samt få kontakt med relevant materiale. 

Som sagt er set (din bevissthetstilstand i situasjonen) og setting (omgivelser slik som farger, stemning i rommet, musikk, trippsitterens energi osv.) nærmest like viktige som dosen i seg selv.

For MDMA kan startdosen ligge fra 80 til 120mg, før man eventuelt tar en boosterdose på halvdelen av startdosen. 

Vårt mål er at dine psykedeliske reiser skal være 100% trygge, samt at du skal komme ut på andre siden som en klokere og mer harmonisk versjon av deg selv. 

et er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme. Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger. KUNNSKAPSGRUNNLAG Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning. RESULTATER Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet. FORTOLKNING Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.  I 1950- og 60-årene ble de klassiske psykedeliske stoffene lysergsyredietylamid (LSD) og psilocybin undersøkt i mange kliniske studier. Disse antydet effekt ved angst og depresjon ved livstruende sykdom, unipolare depresjoner og avhengighet (1–3). I en åpen studie av LSD hos kreftpasienter fant man bedring av ulike symptomer som smerte, angst og depresjon og økt aksept for døden hos omtrent 70 % (1). En gjennomgang av psykedeliske stoffers effekt på unipolar depresjon i åpne studier viste rundt 80 % bedring (2). En metaanalyse av randomiserte studier av LSD ved alkoholmisbruk viste signifikant effekt av LSD i forhold til kontrollgruppen, med oddsratio 1,96 (3). Behandling og forskning på psykedeliske stoffer tok slutt rundt 1970 som følge av internasjonal lovgivning (4). Psykedeliske stoffer er klassifisert av FN blant stoffer med misbrukspotensial og alvorlige helseskadelige effekter og uten terapeutisk potensial, men denne klassifiseringen har blitt kritisert (5). Klassiske psykedeliske stoffer er syntetiske (som LSD) eller naturlig forekommende, slik som psilocybin fra fleinsopp, N,N-dimetyltryptamin (DMT) fra urtedrikken ayahuasca, og meskalin fra peyotekaktus. De er alle serotoninreseptoragonister og stimulerer hovedsakelig 5-hydroksytryptamin (HT)2A-reseptoren (4, 6). Klassiske psykedeliske stoffer gir endret persepsjon, særlig visuell, affektive endringer i både retning av ekstase og angst, endret tidsoppfatning, audiovisuell synestesi, derealisasjon og depersonalisering, samt pseudohallusinasjoner (dvs. hallusinasjoner der virkelighetsoppfatningen er bevart) (7). Virkningen av de mest undersøkte psykedeliske stoffene, psilocybin og LSD, varer i henholdsvis ca. 6 og 12 timer (4). Repetert bruk fører til toleranse på grunn av 5-HT2A-reseptornedregulering (4).Det har vært hevdet at klassiske psykedeliske stoffer kan gi farlige bivirkninger, men dette stammer fra studier med usikker metodologi (4). Systematiske studier til nå viser at de har lav toksisitet og høy terapeutisk indeks (4). Klassiske psykedeliske stoffer gir minimal fare for avhengighet (4). I en rangering av 20 legale og illegale substanser ut ifra skadevirkning på den enkelte bruker og samfunnet, var alkohol det verste, mens psilocybin og LSD var blant de minst skadelige (5). Det ses liten påvirkning av dopaminerge systemer, noe som kan forklare lav risiko for utvikling av avhengighet (4). Samtidig er det kasusrapporter om alvorlige, men sjeldne og hovedsakelig forbigående bivirkninger, slik som rabdomyolyse, iskemi i underekstremitetene og kortikal blindhet etter rekreasjonsbruk (4). Bruk av psykedeliske stoffer med ukontrollert styrke og renhetsgrad og ofte samtidig bruk av flere psykoaktive stoffer kompliserer fortolkningen av slike kasusrapporter (4). Videre virker risikoen for disse komplikasjonene lav i en kontrollert klinisk situasjon. I moderne kliniske studier av klassiske psykedeliske stoffer på selekterte pasientgrupper har man ikke sett disse bivirkningene (8–16).

Hallusinogenpersistent persepsjonsforstyrrelse (Hallucinogen Persisting Perception Disorder, HPPD) er en tilstand som har vært hovedsakelig assosiert med rekreasjonsbruk av LSD (17). Tilstanden kjennetegnes av at akutte persepsjoner gjenoppleves lenge etter akutt påvirkning av stoffet. Tilstanden har ukjent utbredelse, men den regnes som sjelden. Studier av tilstanden har metodologiske svakheter og baserer seg mye på kasusrapporter (17), og den har ikke blitt sett i de moderne studiene på feltet (8–16). En amerikansk studie med 130 000 deltagere, hvor 13,4 % oppga aktuelt og/eller tidligere bruk av psykedelika (LSD, psilocybin eller meskalin), viste ingen sammenheng mellom bruk og psykiske vansker (18). En nyere og større populasjonsstudie fant at risiko for psykiske plager inklusive selvmordstanker var redusert blant brukere av klassiske psyked eliske stoffer, mens den var økt hos brukere av andre illegale midler (19). MetodeVi gjorde en litteraturgjennomgang av behandling av psykiske lidelser med klassiske psykedeliske stoffer. PubMed ble brukt for å identifisere relevante artikler. Søket ble avgrenset til perioden 1.1.1990–31.12.2017 for å sikre fokus på moderne studier som benytter metoder som er i samsvar med gjeldende standarder for evidensbasert medisin. Vi brukte søkeordene «anxiety» OR «depression» OR «addiction», i kombinasjon med «psilocybin» OR «LSD» OR «DMT» OR «mescaline». Søkeprosedyre er gjengitt i figur 1. De identifiserte artiklene ble gjennomgått manuelt på følgende måte: Inklusjonskriterier var engelskspråklige originalartikler hvor det var gjennomført kliniske studier på pasienter. Eksklusjonskriterier var populasjonsstudier, oversiktsartikler og studier på friske frivillige. Andre stoffer med psykedeliske egenskaper, slik som f.eks. ketamin og MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), er ikke tatt med. Alle studiene som er gjennomgått i resultatdelen, ble identifisert gjennom overnevnte søk. FIGUR 1 Flytdiagrammet viser kunnskapsgrunnlaget i denne oversiktsartikkelen som er basert på ni artikler. Søket ble gjort i PubMed for perioden 1.1.1990–31.12.2017.

Resultater Av i alt 424 artikler fylte ni inklusjonskriteriene (8–16). Disse fordelte seg på de fire hovedkategoriene angst og depresjon ved livstruende sykdom (4 studier), depresjon (2 studier), avhengighet (2 studier) og tvangslidelse (1 studie). I alle studiene administrerte man psykedeliske stoffer integrert med psykologisk behandling. Studiene er oppsummert i tabell 1. TABELL 1 Oversikt over og sammenligning av de ni studiene som ble identifisert gjennom litteratursøket. HAM-A: Hamilton Anxiety Rating Scale; HAMD: Hamilton Rating Scale For Depression; HADS: Hospital Anxiety and Depression Scale; STAI: State-Trait Anxiety Inventory; BDI: Becks Depression Inventory; QIDS: Quick Inventory of Depressive Symptoms; YBOCS: Yale-Brown Obsessive Compulsive Scale.ANGST OG DEPRESJON VED LIVSTRUENDE SYKDOM  Angst og depresjon øker sykeligheten og fremskynder død hos kreftpasienter. Tilgjengelige behandlingsalternativer er ofte ineffektive (10). I en dobbeltblind kontrollert overkrysningspilotstudie med 12 pasienter med angst og avansert kreftsykdom (11) fikk pasientene enten en moderat psilocybindose (0,2 mg/kg) eller niacin, som gir en mild fysiologisk reaksjon uten psykologisk påvirkning, før overkrysning. Depresjon målt med Becks depresjonsskala (Beck Depression Inventory, BDI) bedret seg etter psilocybinbehandling og ble signifikant etter seks måneder. Angst målt med State Trait Anxiety Inventory (STAI) ble også redusert, og nådde signifikans én og tre måneder etter behandling. I en dobbeltblind randomisert kontrollert pilotstudie med 12 pasienter med angst og livstruende sykdom, hvorav de fleste (72,7 %) hadde kreft, ble effekten av 200 μg eller 20 μg LSD studert. Det ble demonstrert en positiv tendens til reduksjon av angst, både tilstandsangst/situasjonsbestemt angst (state anxiety) og trekkangst/personlighetsrelatert angst (trait anxiety) målt med STAI-skala. Reduksjonen av angst vedvarte ved oppfølging etter 12 måneder (16). I en dobbeltblind randomisert kontrollert overkrysningsstudie fikk 51 kreftpasienter med livstruende sykdom og angst og/eller depresjon enten høydose eller lavdose psilocybin før overkrysning (10). Alle pasientene oppfylte kriteriene for en psykisk lidelse i henhold til Diagnostic and Statistical Manual of mental disorders IV (DSM-IV), inkludert tilpasningsforstyrrelse, generalisert angstlidelse, dystymi og depressiv episode. Alle pasientene fikk både lav- og høydose psilocybin med ca. fem ukers mellomrom. Det var signifikante forskjeller mellom gruppene: både reduksjon av depresjon og angst og økt livskvalitet og dødsaksept. Forskjellene ble bekreftet både av klinikere, pasientene selv og pårørende. De primære endepunktene på Hamiltons angstskala (Hamilton Anxiety Rating Scale, HAM-A) og Hamiltons depresjonsskala (Hamilton Rating Scale For Depression, HAMD) ble vurdert av klinikere. Resultatene vedvarte ved oppfølging seks måneder etter behandling: 77–83 % av pasientene viste respons og 59–71 % var i remisjon. Blindingstiltak ga en viss beskyttelse mot forventningseffekter. I en dobbeltblind randomisert kontrollert overkrysningsstudie fikk 29 pasienter med kreftrelatert angst og depresjon enten psilocybin eller niacin før overkrysning (14). Alle pasientene fylte kriterier for en psykisk lidelse ifølge DSM-IV-systemet: 90 % hadde tilpasningsforstyrrelse og 10 % hadde generalisert angstlidelse. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom gruppene før overkrysning, både for angst og depresjon. Seks måneder etter behandling hadde fortsatt 60–80 % av pasientene respondert på psilocybin ut ifra Becks depresjonsskala og Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS).DEPRESJON En stor del (20–30 %) av pasienter med unipolar depresjon er behandlingsresistente (2). I en åpen studie av 12 pasienter med behandlingsresistent depresjon, definert som ingen bedring etter minst seks ukers behandling med minst to typer antidepressiver, gjorde psilocybin (9) at åtte av 12 pasienter oppnådde remisjon målt med Quick Inventory of Depressive Symptoms (QIDS) en uke etter behandlingen. Ved siste kontroll etter tre måneder var fortsatt 5 av 12 pasienter i remisjon, og 7 av 12 viste fortsatt respons (9). En åpen studie av ayahuasca med seks pasienter som hadde tilbakevendende depresjon, demonstrerte umiddelbar antidepressiv effekt som var statistisk signifikant og som vedvarte ved oppfølging én og tre uker (15) etter behandling. To uker etter behandlingen ble det sett en ikke-signifikant økning av symptomene. Siden ayahuasca består av både det psykedeliske stoffet N,N-dimetyltryptamin og en monoaminooksidasehemmer, og sistnevnte er en etablert gruppe av antidepressiver, er det utfordrende å studere potensiell antidepressiv effekt av ayahuasca. Det er vanskelig å se for seg omfattende bruk av ayahuasca i kliniske studier før det etableres en standardisert fremstilling av virkestoffene (4). AVHENGIGHET

I en åpen studie av psilocybin med ti pasienter med alkoholavhengighet ble alkoholkonsumet signifikant redusert fra utgangspunktet til oppfølgingen etter 36 uker (8). I en åpen studie av psilocybin med 15 pasienter med behandlingsresistent tobakk/nikotinavhengighet (12) var 80 % av deltagerne avholdende etter seks måneder. Dette ble bekreftet med objektive mål på røykeslutt. TVANGSLIDELSEI en åpen studie av psilocybin med ni pasienter med tvangslidelse opplevde de fleste av pasientene reduksjon av kjernesymptomene. Men manglende sammenheng mellom dose og respons, og dessuten effekt på den svært lave minstedosen, gjør at forventningseffekter er sannsynlig (13).BIVIRKNINGER Gjennomgangen viste at det ikke er rapportert om alvorlige bivirkninger i noen av de ni studiene. En oppsummering av åtte dobbeltblinde randomiserte kontrollerte studier med til sammen 110 friske frivillige viste at psilocybin ser ut til å tolereres godt: 7 % av deltagerne i høydosegruppen opplevde akutte bivirkninger, men disse kunne håndteres ved hjelp av støttende helsepersonell og uten bruk av nødmedikasjon. Det var ingen bivirkninger på lang sikt (7). Vedvarende psykotiske symptomer er svært sjeldne. Ved ett enkelt tilfelle blant 1 200 friske frivillige var det en psykotisk reaksjon utover 48 timer, og denne personen hadde en enegget tvilling med schizofreni (20). Psykoselidelse hos deltager og første- eller annengradsslektning er eksklusjonskriterier for moderne studier (21). Vedvarende psykotiske symptomer har ikke blitt observert i de moderne studiene på feltet (8–16). Diskusjon Hovedfunnene fra studiene i denne litteraturgjennomgangen gir støtte til at én eller noen få doser med et klassisk psykedelisk stoff, oftest psilocybin, har umiddelbar og vedvarende effekt ved flere psykiske lidelser. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger i noen av de ni studiene. De to største randomiserte kontrollerte studiene (10, 14) kom uavhengig av hverandre til samme konklusjon, nemlig signifikant og vedvarende (seks måneders) effekt av psilocybin mot kreftrelatert angst og depresjon. Samlet viser studiene at psilocybin og LSD har effekt mot angst og depresjon ved livstruende sykdom (10, 11, 14, 16). Alle de omtalte studiene har metodologiske begrensninger, enten knyttet til design, blinding, uklart definerte endepunkter, seleksjon av pasienter og/eller utvalgsstørrelse. Det er ikke mulig å bekrefte hypoteser om psykedeliske stoffers effekt i åpne studier uten kontrollgruppe eller i åpne faser av randomiserte kontrollerte studier. Det er også vanskelig å skille medikamenteffekter fra psykologisk behandling gitt i kombinasjon uten kontrollarm. Videre viser gjennomgangen at det er vanskelig å bruke resultatene fra nåværende studier som grunnlag for endring av klinisk praksis. Resultatene tyder på at psykedeliske stoffer har en potensiell klinisk effekt med lite bivirkninger i en kontrollert klinisk setting, og det er grunnlag for å gjøre systematiske studier med solid kvalitet. Det vil da være viktig å skille psykologisk fra farmakologisk effekt

  • gjennomføre en protokoll uten seleksjonsskjevhet hos personell eller deltagere

  • håndtere problemer knyttet til blinding og forventningseffekter, for eksempel ved bruk av lavdose fremfor ordinær placebo

  • kontrollere for somatiske og psykiske bivirkninger akutt og som langtidseffekt (6)

Psykedeliske stoffer må undersøkes i flere og større studier for å kunne fastslå klinisk effekt ved behandling av psykiske lidelser. Det vil være viktig å begrense psykologisk behandling til et minimum for å skille fra medikamenteffekt uten at det går ut over pasientens behov for tilstrekkelig trygghet og støtte.

Dersom de resultatene som foreligger kan bekreftes i fremtidige studier, vil umiddelbar og vedvarende effekt av én enkelt dose introdusere et nytt prinsipp i psykiatrisk behandling. Dette tilsvarer det som er observert ved utprøving av ketamin ved depresjon, selv om effekten der vedvarte i noen få uker (22). Mye tyder på at det kan være lurt å starte studier av psykedeliske stoffer nettopp på alvorlige depresjoner, slik som behandlingsresistent depresjon. Dette er et stort klinisk problem med få eller ingen effektive behandlingsalternativer (6). Dagens antidepressive legemidler virker først etter noen uker og må tas daglig. Det vil være en fordel å få en raskere innsettende effekt. Vedvarende effekt av én enkelt dose vil gi fordeler sammenlignet med daglig administrerte medikamenter med tilhørende bivirkninger. Videre har psykedeliske stoffer en annen virkningsmekanisme enn dagens tilgjengelige antidepressiver, nemlig 5-HT2A-agonisme fremfor hovedsakelig monoaminreopptakshemming (4). Det er nå flere fase II-studier av psykedeliske stoffer under planlegging eller gjennomføring ifølge databasen ClinicalTrials.gov. Psilocybin skal undersøkes ved depresjon, tvangslidelse og nikotin-, alkohol- og kokainavhengighet. LSD skal undersøkes ved angst med og uten livstruende sykdom (23). Dette er en spennende utvikling. Vi trenger nye evidensbaserte behandlingsalternativer for psykiske lidelser.

bottom of page